Skattemyndighetene kan vedta å ilegge tvangsmulkt til de som ikke leverer pliktige opplysninger, leverer åpenbart mangelfulle opplysninger, eller som ikke retter seg etter pålegg om bokføring. De ansvarlige har krav på en realistisk frist til å utføre de påkrevde handlingene. Etter at fristen er utløpt, påløper det en daglig mulkt fram til pliktene er oppfylte eller fram til den påløpte mulkten har blitt så stor at lovens maksimale beløp er nådd. Dersom pliktene blir oppfylt innen den nye fristens utløp, vil det ikke bli ilagt tvangsmulkt.

Tvangsmulkten utgjør vanligvis mellom en halv og to rettsgebyr per dag, avhengig av hva forholdet gjelder.Rettsgebyret er kr 1 130 fra 1.1.2018

Skatteforvaltningsloven trådde i kraft den 01.01.2017. Loven regulerer de forvaltningsmessige reglene for de aller fleste skatter og avgifter i Norge. I forbindelse med ikrafttredelsens har man opphevet ligningsloven og de forvaltningsmessige reglene i merverdiavgiftsloven. Til gjengjeld er det ikke vedtatt endringer av reglene om tvangsmulkt i skattebetalingsloven og A-opplysningsloven.

Tvangsmulkt er skattemessig fradragsberettiget forutsatt at mulkten er pådratt i forbindelse med en skattepliktig inntekt eller et inntektserverv.

Når den opplysningspliktige er en juridisk person – som f. eks. et AS – så er det den juridiske personen som sådan som blir ansvarlig for betalingen av tvangsmulkten. Hvis mulkten er gitt med hjemmel i skatteforvaltningsloven eller A-opplysningsloven så blir ikke ledelsen/styret solidarisk ansvarlig for betaling av mulkten. Imidlertid blir ledelsen/styret solidarisk hvis mulkten er gitt med hjemmel i skattebetalingsloven.